Nytt innlegg (mangel på mer interessant tittel grunnet press til å skrive nytt innlegg)

"You can't force creativity!" Sagt av min norske coursemate Helga en av de første dagene da vi ble delt opp i grupper og tvunget til å enten skrive et dikt eller lage en sang om våre erfaringer på LIPA så langt... på ca. 30 minutter. Jeg er enig og sier det nå til mine trofaste blogglesere som i det siste har lagt stort press på meg og min blogging; You can't force creativity!

Det er svært uinspirerende å skrive når forrige innlegg fikk kun 4 kommentarer og to av de fra samme person (takk, cecilie) og den siste kun var enda mer press om at jeg skulle blogge (takk til deg Karen)! Jeg skriver da ikke denne bloggen for min egen del, jeg vet jo selv hva som skjer! For at jeg skal skrive må jeg føle at noen faktisk leser, og for å vite om folk leser må de legge igjen en kommentar! Dere må gjøre litt dere også, om dere vil at jeg skal skrive! (prøver å skylde denne skrivesperren på dere)

Jeg pleier jo å skrive om mine små pinlige episoder og alle de klønete tingene jeg gjør, og når det ikke skjer så mye av det finner jeg det litt vanskelig å skrive. Og i tillegg skriver og snakker jeg hele tiden på engelsk så det har begynt å bli trøblete å produsere en setning på norsk. De blir ikke helt riktige alltid. (prøver å skylde denne skrivesperren på språket)

Har jeg da kommet med nok dårlige unnskyldninger for hvorfor jeg ikke har blogga? 

Nå er ikke jeg den som lett gir etter for press, men siden det er mer fristende å blogge enn å rydde rommet ...

4.-7. oktober var det en musikkfestival/konferanse i Manchester, In the City - It's all about the music stupid, delegat-pass til hele greia kosta ca £500 (rundt 5000 kr). Management-linja på LIPA fikk disse passene gratis - eller nesten i hvert fall. Alle vi i første klasse måtte riktignok møte i Manchester lørdag morgen kl. 9 for litt bag packing for å få det gratis, men det var ikke så ille (det hadde kanskje vært bedre om jeg hadde sovet litt mer en to timer natta før, men...). Vi hadde filmkveld i hybelen kvelden før og det ble sent - jeg la meg 5 og skulle opp klokka 6, skulle møte de andre for å gå til togstasjonen klokka 7. Jeg våknet 7.07. Det lureste hadde vel vært å ikke lagt meg i det hele tatt. Jeg hadde selvsagt ikke pakka, vi kjenner jo meg nå... Min gode venn Sophie ringte meg 7.07 (det var det som vekket meg) og hun måtte tåle å høre et par engelske gloser som egentlig var siktet mot meg selv (følte jeg hadde lov til å uttrykke disse glosene akkurat da). Toget skulle gå 7.45. De andre gikk i forveien og jeg klarte på en eller annen måte å få på meg klær, pakke og løpe til togstasjonen og til og med vente der i ti minutter før toget gikk! Ganske imponert over meg selv da, ja... Også ganske imponert at jeg med mine to timers søvn var den mest våkne og gira og irriterende vesenet de timene vi drev med bag packing på Midlands Hotel i Manchester (tror det kom med håret...). 

Ja, forresten, til de som ikke har fått med seg det ennå; 

JEG HADDE GRØNT HÅR I CA ÉN UKE!

Det er borte nå...

Er tilbake til svært svært lite hår nå...

Det grønne håret ga tydeligvis folk grønt lys til å si og gjøre akkurat hva de ville til meg (ikke sånn da, ærlig talt, hva slags tanker er det dere har?!). F.eks. lørdag kveld i Manchester var vi ute og på et utested var det plutselig en mann som tok tak i meg, snudde meg rundt der jeg møtte et kamera som tok bilde av meg og denne mannen, før jeg ble snudd tilbake til mine halv-sjokkerte/halv-leende venner. Totalt fremmede mennesker tok seg også friheten til å ta på håret mitt i enhver situasjon og kommentarer som "nice hair", "hey, what happened to your hair?" og "did you know your hair is green?" var ofte å få høre. 

Resten av dagene i Manchester gikk til å 

• leke veldig viktige managere og treffe/se andre viktige managere og artister (f.eks. tidligere manager til Rolling Stones - bandet, ikke bladet)
• se usignerte band spille over hele byen
• sosialisere med de andre i klassen på gratis-drikke-for-delegater-barer rundt omkring. 

Tilbake i Liverpool er ting fortsatt det samme. Fag på skolen er bl.a. Finance, Law, Management of perfomance, management theory & practice, hvorav finance og law foreløpig er de hardeste. Lage budsjett og lese kontrakter på engelsk er ikke bare bare.. Skal i skrivende stund egentlig lese en kontrakt for Sony BMG på ca. 45 sider front and back! 

Av mere praktiske ting har vi to prosjekter foran oss; det ene er jeg på gruppe med 5 andre i klassen og vi skal sette opp en Burlesque-aften i januar en gang, og det andre er jeg på gruppe med 2 andre fra klassen og 2 fra andre klasse (vi er på en måte deres assistenter i dette prosjektet) og vi skal ha en endags utendørs jazzfestival til sommeren under navnet Groove on the Green - og jeg har lovet å ha grønt hår igjen under denne festivalen. Selv om vi har hatt skole i snart to måneder nå er vi fortsatt i begynnerstadiet så jeg gleder meg til vi kommer skikkelig i gang med disse prosjektene. 

Nå må jeg fortsette med kontrakt-lesing (har i grunn tatt meg 3 dager både å skrive dette innlegget og å lese den kontrakten), men her er et lite bilde av hvordan jeg ser ut akkurat nå - jeg forandrer meg jo så mye, vil ikke at dere skal glemme meg helt! Bygningen i bakgrunnen er selvsagt LIPA. 

Å, forresten! Dette er da til alle venner som leser (håper virkelig resten av familien har fått det med seg!): Jeg er blitt tante for niende gang! Lille Linnea kom til verden 14. oktober, Gratulerer, Øivind og Malin! Jeg gleder meg kjempemasse til å se henne, og håper dere viser ho noen bilder av meg, så jeg ikke er helt fremmed når jeg kommer hjem ;)

Så kan jeg jo prøve å si for n'te gang at jeg skal skrive oftere og kortere, men kommer dere virkelig til å tro meg?